Å eie et øyeblikk


Å eie et øyeblikk – danseimprovisasjon
Mitt arbeid og perspektiv er preget av danseimprovisasjonens historikk. Mange av mine lærere var 60- og 70-tallets mest fremtredende innovatører og preget samtiden med sitt credo ”alt er lov”. Gjennom å arbeide med improvisasjon, gis det en mulighet til å få fram hva en tydelig personlig tilstedeværelse betyr i scenekunst, i tillegg til hvordan utøveren i en improvisatorisk setting utsetter seg for valg, usikkerhet og risiko i hvert øyeblikk.

Det siste tiåret har danseimprovisasjon beveget seg inn i de fleste utdanningsinstitusjoner innen dans og undervises og anvendes på ulike måter; ofte som en kreativ prosess mot koreografi.

Kropp og sinn er uløselig knyttet sammen. Vi erfarer livet gjennom kroppen og det å være bevegende påvirker sinnstilstanden. Så selv om utøveren ikke kun kan være det ene eller det andre, disse aspektene må belyses hos utøveren for at improvisasjon skal bli noe mer enn en form. Det er samspillet mellom disse som skaper improvisasjon – det er selve forutsetningen.

Improvisasjon som scenisk uttrykk
Det improviserte uttrykket betyr at utøveren må gi tillit til det intuitive personlige valget, samtidig som materialet effektivt må tolkes, redigeres og klargjøres like snart som det oppstår.  Like viktig er det at situasjoner gis tid og handlingsrom, og at den dynamiske helheten ivaretas. Forestillingen uttrykker utøvernes opplevelse der og da, samtidig som utøverne trenes for å gjøre ”de rette” valgene, dvs. ivareta komposisjon, flyt, rommet og det oppståtte konsept. Utøvernes fordypning skaper en danser som både kan gi seg hen til situasjonen, men også være rede til å fortløpende ta nye valg. Sansene er fullstendig skjerpet og evnen til å gjøre og ivareta kreative valg finslipes gjennom erfaring, kunnskap, individuell og felles prosess.

Scenisk improvisasjon gir muligheter for å arbeide med nærvær, lytting, kommunikasjon, aksept og kreativ respons. Utøverne gis en selvstendig scenisk valgfrihet til å reagere eller ikke å reagere, utforske og utfordre tid og varighet, dvele ved fragmenter, og leke med tidsforskyvninger. Uttrykket kan bevege seg inn i uforutsigbare landskap, skape komplekse strukturer som ikke kunne oppstått på annen måte enn gjennom improvisasjon.

Kontaktimprovisasjon
Kontaktimprovisasjon er partnerarbeid hvor teknikk, kreativitet og bevegelseskvaliteter utforskes og utfordres. Med berøring som utgangspunkt arbeides det med å bruke vekt, kraft, momentum, og kreativitet.

Dette gir et grunnlag for å improvisere, utforske og leke med det fysiske møtet mellom likverdige partnere. Det fokuseres også på individuell bevegelse; kontakt med underlag, pust, kroppens mekanikk og flyt. Dette beveges videre inn i hensiktsmessige bevegelsesstrukturer som fører inn i partnerarbeid. Kontaktimprovisasjon oppstår som en naturlig videreføring av det å være forankret i egen bevegelse, tilstedeværelse og lytting. Videre jobbes det med bl.a. grunnleggende og viderekommen teknikk, enkle kompositoriske forløp, og ulik bruk av dynamikk – dette som en base for å åpne for friere dansing.